Det skjer nesten hvert år. En diskusjon om hvilke flag bør være i 17. maitog rundt omkring i Norge. Eller i fjor var det vel snakk om bunader og sari. Politisk korrekt multi-kulti som jeg er, tror vel mange at jeg er for så mange flagg som overhode mulig i toget. Men det er jeg vel egentlig ikke. Det vil si, magefølelsen min sier at de som vil forby andre flagg er teite, jeg mistenker dem for å være mot andre flagg av «feil» grunner.

Hovedargumentasjonen jeg har hørt for å bare ha norske, samiske og FN-flagg, er at «i dag skal vi fokusere på det norske.» Eller: «Kan ikke de la oss feire vår dag i fred?» Og da merker jeg at jeg får lyst til å ta motsatt standpunkt, av ren trass.

Det jeg derimot vil si, er at det er trist om flagget ikke representerer alle som bor i Norge. Det er trist om det blir akseptert at det røde, hvite og blå er «norskingenes» symbol, og at å bruke det ekskluderer norske minoriteter. Jeg håper vel kanskje at flagget kan representere ett statsborgerlig fellesskap – med plass til mange kulturer.

Derfor tenker jeg at dette er annerledes enn sari-saken i fjor. Bunaden er et «kulturnorskt» symbol, mens flagget er (eller bør være) et «statsnorskt» symbol. Derfor syns jeg bildet av en 17. mai-komitéleder i Sandefjord med sari og norsk flagg er et symbol på en positiv utvidelse av det norske. Bildet av et 17. mai tog der alle går med flagget til landet besteforeldrene ble født i, blir derimot et symbol på et trangt bilde av norskhet, der minoriteter enten ikke ønsker å være med i, eller ikke får lov til å være med, i det norske. Hvis Norge er flerkulturelt, så kan mange kulturer samle seg om det norske. Hvis ikke er det ikke snakk om flerkulturelt, men parallelle en-kulturer.

Når det er sagt, så blir dette veldig vanskelig når det kommer til sanksjoner. Plutselig så blir det en test: er du norsk nok? Da blir min visjon om et inkluderende norsk symbol plutselig det motsatte, ett assimileringspress. Det er vel dette som kommer frem fra komiteen og Fabian Stang i Oslo. De oppfordrer til Norske flagg, men kommer ikke til å gripe inn mot andre flagg.

Det er også forskjell på gjester og minoriteter. Jeg husker jeg hadde besøk fra en Sør-Afrikansk venn. Han syns det var naturlig å bli med på feiringen, og ropte hurra mens han veivet med et stort Sør-Afrikansk flagg. Det syns jeg var et positivt bidrag. Han skulle være et par måneder i Norge på utveksling, og hadde ingen planer om norsk identitet eller statsborgerskap. Det ville vært smålig og mutt og mot 17.mai-festens gode stemning om noen hadde stanset han og bedt ham fjerne det Sør-Afrikanske flagget. At det skal være respektløst å feire med et flagg som sannsynligvis betyr mye for den som vifter med det, skjønner jeg ikke. Min venn viftet med Sør-Afrikas flagg for å feire det Norge han besøkte, ikke for å kuppe 17. mai slik at det skulle handle om Sør-Afrika.

Men altså – la det norske flagget bli et symbol for alle som er norske!

Advertisements