Jeg har nettopp lest Magnus Marsdals bok «FrP-koden» – og jeg synes den er glimrende. Rett og slett. Velskrevet (selv om jeg blir litt irritert over korthugde setninger), drivende – Marsdal klarer kunsten aa vaere analytisk og virkelighetsnaer paa samme tid.

Marsdal lurer paa hvorfor den tradisjonelle arbeiderklassen i saa stor grad stemmer FrP, et parti som tilsynelatende har en politikk som ikke tjener arbeideres interesser. Svaret er, kort oppsummert, at venstresiden har sluttet aa snakke om oekonomi, og dermed har politikk blitt verdikamp, ikke interessekamp. FrP har vaert flinke til aa spille paa kulturelle motsetninger mellom «hoey» og «lav,» mens de har gjemt oekonomiske interessemotsetningen mellom rike og fattige.

Jeg tror analysen er god, og jeg fikk en hel haug med tanker og utfordringer naar jeg leste.

1) Jeg ble minnet om viktigheten av medbestemmelse og innflytelse over egne valg. Mye av det jeg saa i forhold til ansvarsfoelelse, entusiasme og personlig utvikling i Changemakers lokalgrupper, var naar folks egne initiativer ble til virkelighet, og ble sett, hoert og tatt paa alvor. Deltakerdemokrati i lokal og paa arbeidsplasser tror jeg kan vaere en motvekt til en avmaktsfoelelse som Marsdal beskriver godt.

2) Faa oekonomien tilbake i politikken! Hvis nasjonalstaten skal ha en rolle i styringen av folks liv, boer det vaere her! Hvis viktige politiske avgjoerelser som direkte angaar folks levekaar tas i stortinget, saa blir ogsaa folk knyttet til Norge som politisk prosjekt. Naa er det stadig faerre oekonomisk tunge avgjoerelser som tas paa loevebakken. Hva skal politikerne da styre gjennom? Jo, de forsoeer aa styre gjennom aa forme hodene til folk i Norge. Dermed gjoer de (og kanskje AP er de vaerste synderne her…) nasjonal tilhoerighet til et verdi- og kulturprosjekt, ikke til en politisk kamparena. Gudmund Haernes sa dette direkte en gang paa nittitallet, noe saann som at «naa er det ikke lenger om aa gjoere aa forandre basis, vi politikere maa proeve aa forme overbygningen.» I gamle Marx’ ord er «basis» enkelt sagt de oekonomiske forholdene i samfunnet, mens overbygningen er ideene som raader i samfunnet.

Naar det er sagt, saa har jeg lyst til aa komme med en mulig innvending her. Marsdals tone og analytiske innfallsvinkel gjoer det veldig lett aa snakke om «interesser.» De rike, eller eliten, tenkte strategisk naar de «tok oekonomien av det politiske bordet.» Med de analytiske brillene Marsdal har paa seg, skjoenner jeg hvor han vil. Jeg tror ogsaa han kan ha rett i at naar tunge oekonomiske spoersmaall forsvant fra stortingssalen saa banet det veien for hoeyrepopulisme over hele Europa. Problemet er: kanskje liberalistene har rett? Kanskje Norsk oekonomi, og forholdene for Norsk arbeiderklasse, hadde vaert enda daarligere hvis Norge hadde hatt en proteksjonistisk politikk? Alle avgjoerelser blir elitestrategi, ingen avgjoerelser tvingende noedvendigheter.

3) Vi maa faa bort Godhetstyranniet i Norsk politikk! Det maa blir mulig aa kjempe for egne interesser i politikken igjen! Slik det er naa, er det de som er veldigdig snilles mot de svake andre som faar plassen som kongen paa haugen i det norske politiske spillet. Hvis det er et problem i Soria Moria regjeringen, saa er det at det ser ut som et veldighetsprosjekt!

Igjen – en innvending… Middelklasseprinsipper er ikke falske, de er inderlige! Jeg TROR paa antirasisme, jeg synes klima er saa viktig at det ikke kan overdrives! Det faktum at nettopp JEG mener dette, at jeg har de foreldrene jeg har, og at mange andre fra samme bakgrunn tenker som meg, innebaerer ikke at jeg tar feil! En forklaring er ikke det samme som et motargument. Dette er vel egentlig ikke en kritikk av Marsdal, flere steder i boka ser det ut til at dette er et standpunkt ikke saa langt unna hans eget.

Det er sikkert mange som vil synes han bruker Bourdieu slapt og nyansefattig, men det synes ikke jeg. Tvert imot viser han styrken i gode analyseredskaper – nyansert tenkning kan foere til unyanserte svar. Marsdal har som regel irritert meg litt foer. Men denne gangen overbeviser han! En glimrende bok!

Advertisements