Det tar litt av på lykkefronten her. Sosionautene skriver litt om det her, og egoisten skriver om det her. Jeg kjøpte altså en bok av Richard Laynard som het «happiness» rett og slett. En av hans kjepphester, er at det ikke finnes noen typer lykke som er ekte, mens andre typer lykke er feik. Føler du lykke, så er det ekte lykke.

Jeg synes rett og slett det er litt frigjørende at kortvarig lykke ikke er det samme som falsk lykke – iPod-lykken som kommer fra å ha kjøpt en ny dings er ikke feik, men vær forberedt på at lykkefølelsen går over etterhvert som iPod går fra «spennende luksus» til «grunnleggende menneskerettighet.» Derimot er det noen ting som sørger for at lykke blir varig. Her dukker de vanlige, vise tankene opp: vennskap, relasjoner, familie, nettverk etc.

Det er nok en fare for at det gode liv ser relativt kjedelig ut fra utsiden…

Advertisements