Det raser en debatt om ting og lykke både på sosionautene og hos egoisten. Jeg sitter her med antibiotika, tannverk og litt magesjau og lurer på hvor mye av jakten på lykke handler om å fjerne ubehag. Ganske mye, vil jeg gjette. (les mer …)
mai 10, 2007
This is really about academics trying to write, and why it often becomes so full of jargon. This first post is going to be a simple list. My plan is to flesh things out with seperate posts at a later stage.
1st reason for difficult language: Trying to sneak yourself to academic status.
2nd reason for difficult language: Not knowing exactly what you’re saying and hiding behind grand words.
3rd reason for difficult language: Being on a learning curve – still searching for the right words and images to convey your thoughts clearly. (The nice version of the 2nd reason…)
4th reason for difficult language: Common sense language is not specific enough.
5th reason for difficult language: Common sense language is too politicized.
6th reason for difficult language: Common sense language is what is being analysed.
Reason number 4 is often the excuse, isn´t it? I think number 3 is the interesting one. It conveys to me that when an idea is better understood, it can be expressed more simply. This also explains why cutting-edge research often is difficult to read: No-one has thought these thoughts before, so we are still on the learning curve of making them easier to think and say.
Which reminds me: Sometimes a text is difficult to understand, even if it is written in plain language – it could be because it is saying something new and different, something requires the mind to change direction for a while and think differently.
mai 9, 2007
Det er sant! Innbyggerne i 169 (det er gatenummeret vårt) pluss en kjæreste pluss en venn stappet den gamle bilen til Tom full av oss selv, og kjørte til Shakespeare’s fødeby Stratford. Der rasket vi med oss billige standbybilletter til King Lear – med Ian McKellen i hovedrollen! Han viste frem tissen sin for at vi alle skulle skjønne at han var gal.
Når det er sagt – oppsetningen oppfylte alle fordommer som skeptiske ungdommer har til gammelt teater. Pompøst, stivt og langtekkelig. Det eneste som var gøy var at folk brukte laaaang tid på å dø, og holdt lange taler mens de lå på en arm, med den andre armen over hjerte mens de døde. Lenge. Jaja – sånn er det når man prøver seg på kultur – skulle ønske det fristet til gjentakelse.
mai 8, 2007
English readers also deserve a welcome! I decided to push forward and just write something and publish it – to get started with this blog. It resulted in a long post – but I guess that is alright – I guess some of these posts will be short, and some will be long.
I hope this blog becomes a nice place to read, comment and discuss – and I need you readers to help me! If you find that Norwegian posts are in the way, just press the category-button in the right column… Enjoy!
mai 8, 2007
Very serious, this first real post in english, but – it is what is on my mind at the moment. Nick Cohen writes in the Guardian and is the author of this massive onslaught on what he calls “the liberal left.” According to Cohen, the opposition to Iraq has shown the left’s inability to stand up against fascism and tyranni. Opposition to Bush and Blair has become more important than fighting for democracy and human rights.
I remember marching in the 15. feb 2003 against the war in Iraq. I remember walking next to the Socialist Workers Party and their warped view of the world, and I remember walking past Islamist groups chanting “death to…” slogans that made me severly uncomfortable. But I still don´t regret marching.
mai 8, 2007
Jeg lovte meg selv at jeg skulle starte denne bloggen i dag. Jeg skulle skrive noe rasende intelligent, men tilgjengelig – noe som kunne vise folk at dette var en blogg å følge med på, en blogg å lese.
Problemet er at jeg har fått tannverk. Skikkelig. Akkurat nå er jeg inne i en paracetamol og ibuprufen-basert pause fra lidelsen. Det er en visdomstann som tidligere har blitt borret i. Så falt blomben ut, og det meste av verdens forurensning satt seg i hullet. Det som da var igjen av tanna har sakte forfalt, omtrent som mine moralske prinsipper for ti år siden. Nå er visdomstanna så svak og pinglete at hvis de prøver å trekke den, kommer den bare til å smuldre opp. Dermed må jeg på sykehus å fjerne den.
Så har jeg valget: Skal jeg fjerne tanna i England eller i Norge? Hvor er tannfeen rausest?
Så denne bloggen følger et bibelsk prinsipp, den blir født i smerte. Men nå er jeg altså igang!
